100-års utstilling i Halden

- Jeg har vært opptatt av å utfordre forholdet til fotografiet i et tiår nå. Et aldri så lite 10 års jubileum. En kollega ga meg det rådet å bli mindre abstrakt i bildespråket. Og blant fotografer er det stort sett vanskelig å forholde seg til bilder som jeg lager. For de, bildene altså, har på en måte fjernet seg fra det som fotografiet er best på, nemlig å gjengi noe med skarp presisjon. Er dette fotografi eller noe som ligner på maleri? Egentlig er jeg forundret over at ingen andre gjør dette i utstrakt grad, sier Torhaug. Noen vil kalle det digitale malerier. Jeg kaller det bare bilder. Det kan godt hende jeg har havnet mellom noen institusjonaliserte ideer, men det synes jeg bare er positivt. Bildene, som i utgangspunktet er fotografier, hentes inn på en datamaskin og gjøres om i software. Så kommer de ut på lerreter og annet egnet materiale, som faktisk er mer holdbart enn f.eks. fotografiet.

Tittelen IngenMannsLand bringer visse assosiasjoner til øst/vest konflikten og spenningen i grenselandet langs det beryktede jernteppet som delte Europa i to. Det bringer også tanker til et landskap som
ikke hører til noe steds. Et mystisk område med karrig jord der slepende lyskastere flytter skyggene av rusten piggtråd frem og tilbake over engstelige skapninger som av en eller flere grunner befinner seg i området.

- Ingenmannsland er kanskje en litt trist tittel, medgir fotografen. Det jeg mener er at publikum skal ha muligheten til å definere området selv, uten å føle noen pålagt form for konformitet. Jeg er fornøyd hvis publikum opplever dette som et "allemannsland". Det er særlig de nonfigurative bildene som krever en avspenning og en åpen nysgjerrighet. Jeg føler at jeg har vært tøffere nå enn noen gang tidligere med å lage disse bildene. Jeg stoler mer på den digitale teknikken og er flinkere til å vise nerven i opphavet til motivene.

Fargene i bildene har tidligere vært langt mer dystre og vanskelige å forholde seg til. Nå ser det ut til å lysne litt, selv om mange fortsatt bærer preg av tunge tanker.
Temaer som direkte berører unionsoppløsningen og vår nasjonale selvfølelse vises også på galleriet ved Rød Herregård. "Den Stolte Skipsfarten" viser en horisont med et norsk flagg, eller seil, som henger i en slags mast midtfjords - uten et skrog. I bildet "Boardroom View" skimter vi noen skikkelser bak et midtstilt vindu som diskuterer eller agerer i en noe "horete" belysning, mens folketomme gater omkranser vinduet.

Ved 100års utstillingen på Frogner i 1914 var man opptatt av å vise frem ny teknologi og innovative ideer. På samme måte som denne utstillingen var fremtidsrettet synes jeg det passer bra å se på det vi har i dag og hvordan vi forvalter vår lille nasjon og teknologiene vi er i besittelse av. Det er ingen hemmelighet at vi blir oppfattet som rike og selvopptatte ute. Men når vi blir selvgode falmer glansen. Vi var det ikke i 1914. Vi bør ikke være det i 2005 heller.