Norsk museum for fotografi: F o t o c o l o r 2004

Opplev verdens mest sjeldne fargefotografier!
Med utstillingen fotocolor 2004 satser Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum i
Horten i sommer på å vise fargefotografiets utvikling fra den spede begynnelse frem til
dagens mest avanserte utstyr. Fra museets samlinger er det hentet frem nærmere 60
historiske fargekameraer som stilles ut med forklarende tekster og med eksempler på de
forskjellige sinnrike og til dels eksentriske ideer som gjennom årene er blitt lansert for å
løse fargefotografiets utfordringer.

Det er i år 10 år siden Den norske Stat vedtok å kjøpe Preus Fotomuseum. Selv om dagens
museum på ingen måte er identisk med det private museet fra den gang, kan det herske
liten tvil om at museet ikke hadde eksistert slik det er i dag og i Horten uten Leif Preus.
Det er derfor naturlig at Leif Preus kuraterer årets utstilling.

Utstillingens navn er dels valgt fordi begrepet kan oppfattes over store deler av verden på
en rekke språk. Men fotocolor var også navnet på et av de første firmaer i Norge som på
slutten av 1930-årene befattet seg med fremstilling av fargebilder på papir. På utstillingen
vises et excellent blomsterfotografi fra 1938, i en kvalitet som tyder på at de kunne vært
fotografert i dag.

Kjell Sten Tollefsen (1913-2002), en av utstillingens to hovedutstillere, arbeidet personlig i firmaet nettopp i på denne tiden. Den andre ovedutstilleren er den kjente norske motefotograf Knut Bry (f. 1946).

Verdens første visning av et farvefotografi fant sted i Royal Institution i London 17. mai (!)
1861 av den kjente fysiker James Clerc-Maxwell. Eksperimentet gjentas i museets utstilling,
sammen med andre spennende demonstrasjoner.

Først i 1907 ble fotografiske plater tilgjengelig på markedet slik at det ble mulig også for
menigmann å fotografere i farver. Platene gikk under navnet Autochrome, en fransk
oppfinnelse hvor sort/hvitt emulsjon belagt med farvede stivelseskorn kunne gi egnede
farvelysbilder. Også i Norge ble prosessen av domkirkearkitekt Grendahl med
Autochrome-prosessen, delvis med selvlaget utstyr.

Det neste gjennombrudd kom i 1938 med Kodachrome-prosessen, hvor man fikk lysbilder
i format 24x36 mm, montert i papprammer ferdig for projeksjon. Etter krigen gjorde
den negative farvefilm for papirkopier sin entré, men først i slutten av 1960-årene kom
vendepunktet som gjorde farvefotografering til allemannshobby.

I dag er det den digitale fotografering som dominerer, hvor den tradisjonelle sølvholdige
film er erstattet av en brikke med halvledere som registrerer motivet delt opp i piksler
(bildeelementer), som via databehandling kan kopieres og manipuleres på et utall måter.
Utstillingen beskriver og belyser ved eksempler forskjellen på disse to fotografiske metoder.

Verdens mest sjeldne farvefotografier. I et av utstillingsmontrene på utstillingen vises et
par av de mest sjeldne farvefotoprosesser. Det er først og fremst noen unike Lippmann-
fotografier basert på et interferens-prinsipp. Disse farvefotografiene inneholder ikke
farvestoffer i det hele tatt, men gjengir hele spekterets farver direkte ved stående
lysbølger som reflekteres to ganger fra samme punkt, med en avstand mellom refleksene
som tilsvarer de forskjellige farvers bølgelengde. Gabriel Lippmann vant Nobelprisen i
fysikk på denne forskningsidé, som ble lansert allerede i 1891 i Frankrike.
Prof. R.W. Woods (USA) diffraksjonsprosess kom i 1899, og bortsett fra de få eksemplarer
av Woods prosess som befinner seg i Smithsonian i Washington D.C., er det norske
fotomuseet antagelig eneste eier av bilder fra denne ytterst sjeldne farvefotoprosess.

fotocolor, også en utstilling for barn. Lys og farver og fotografi blir presentert på mange
forskjellige måter i denne unike utstilling om farvefotografi. Barn vil stifte bekjentskap
med farvelæren via Søstrene Primær, som i sine røde, grønne og blå kjoler dukker opp på
utstillingen på forskjellige måter. Både barn og voksne vil ha glede av eksperimentet som
antyder at det svenske flagget egentlig er en komplementær kopi av det norske, eller omvendt.

Lysbildeprogrammer. Kontinuerlig diaprojeksjon vil presentere fremragende eksempler
på fotografi anvendt ved naturopptak, astronomisk fotografering, landskapsfotografier,
fotoreportasjer osv. Det arbeides med et program med foredrag og spesielle omvisninger.
Følg med i pressen og museets webside.
Utstillingen varer til 22. august.