Utstilling
Innholdet i denne artiklen er ikke redaksjonelt

Fotomuseet i Horten har Åpnet

Lørdag 26. mai 2001 kl. 1400 åpnet Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum i nyinnredede lokaler på Karljohansvern i Horten. Åpningen ble foretatt av kulturminister Ellen Horn.
Museet er innredet i en magasinbygning fra 1860 – 64. Lokaliseringen av museet til denne bygningen var en del av den avtale som ble inngått mellom staten og Preus Foto AS, ved kjøpet av Preus Fotomuseum i 1994. Lokalene er ombygd og innredet etter tegninger av arkitekt professor Sverre Fehn. Når Fehn ville påta seg dette oppdraget overhode, ligger det i dette en god porsjon anerkjennelse av den samling den norske stat i 1994 kjøpte fra Preus Foto AS . Bygningsmessig har det ikke vært noen enkel oppgave arkitekten påtok seg. Løsningen er preget av store og enkle grep med en tydelig poengtering av de nye elementene, samtidig som kvaliteter ved det gamle bygget løftes fram. Fehn har også hatt ansvaret for innredeningen, der hans karakteristiske formspråk og materialfølelse har resultert i et på samme tid intimt og spennende interiør, med en rekke vakre detaljer og forbausende løsninger.

Utbyggingen av museet har skjedd i regi av Forsvarets bygningstjeneste (FBT). Det har vært et utmerket samarbeide mellom museet og FBT .og uten det sterke engasjement og vilje til gjennomføring som FBT har vist, ville det neppe latt seg gjøre å realisere prosjektet.

Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum utgjør det mest komplette fotomuseum i Skandinavia. Det fanger opp så vel den billedmessige og teknologiske siden av fotografien. Museet har også en omfattende bok og tidsskrift bestand. I de nyinnredede lokaler inntar biblioteket en viktig plass. Preus kjøpte inn litteratur som også skulle dekke fotografiens forhistorie og som forskningsbibliotek tør biblioteket være enestående i Norden når det gjelder fotografiens forhistorie og tidligste fase. Vi har innredet biblioteket med studieplasser og vi håper at denne delen av vår virksomhet skal bli et viktig incitament for interesserte av alle kategorier. Når det gjaldt den tekniske bit av samlingen konsentrerte Leif Preus sin samlervirksomhet om utvalgte tekniske gjenstander som hadde spesiell betydning for utviklingen, eller representerte sjeldenheter. Det har ført til at vi i Norge kan vise gjenstander på et topp internasjonalt nivå. Når det gjelder billedsamlingen konsentrerte Preus sin samlergjerning om internasjonalt fotografi. I det museet som nå åpner kompletteres samlingen av en rekke innkjøp og gaver som er tilkommet siden opprettelsen i 1994. Dette har i særlig grad kommet utviklingen av den norske del av samlingen til gode. Den største enkeltgaven var overdragelsen av Oslo Kameraklubb´s samling og arkiv til museet.

I de senere år har fotografiens stilling og praksis endret dramatisk karakter. Det gjenstår å se hvilke konsekvenser dette får også for den historiske arven. Der vi klart ser en konsekvens, er i kravet på at stadig større deler av den historiske billedarven skal gjøres tilgjengelig digitalt. Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum har i den forbindelse vært en aktiv deltager i utviklingen av fotodelen av registreringsprogrammet PRIMUS. I utgangspunktet var samlingen staten kjøpte ikke tilgjengelig digitalt. Arbeidet med å bygge opp denne delen av vår virksomhet har vært en prioritert oppgave.

Det ligger en utfordring i å ta standpunkt til hvilke konsekvenser de digitale medier får for fotografien og for museet. Endringene kan kort skisseres som en endret status for det fotografiske bildet i forhold til den institusjonelle rammen og en endret status for fotografien som teknologi og som virksomhet. Dette får betydning for hva som i fremtiden blir det naturlige samlingsområde for museet, for forvaltningspraksis og for fremføring og visning. Det er kun i samarbeide med den øvrige museums, arkiv og bibliotek verden de utfordringer som ligger i bevaring og formidling av så vel teknologien som produktene kan løses.

Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum inngår, som en del av et omfattende apparat som inkluderer en rekke institusjoner av ulik karakter i dette bevaring og formidlingsarbeidet. Det er viktig å ha klart for seg at museet i den stortingsmelding som ligger til grunn for opprettelsen, er tildelt langt videre oppgaver enn å fungere som et visningssted for eldre og samtidig fotografi. Det ofte usynlige arbeidet som knytter seg til å inngå i et omfattende nettverk som gjennom mange år er bygd opp omkring fotobevaring og formidling er ressurskrevende men kanskje også vel så viktig som den umiddelbare synliggjøring gjennom utstillingene. Sammen med Nasjonalbiblioteket og Norsk museumsutvikling har vi et tett og løpende samarbeide om alle aspekter ved bevaringsarbeidet i Norge. I forhold til den del av foto-Norge som representeres av fagfotografene er det ikke minst når det gjelder bevaringen av eldre og nyere arkiver museet kan spille en rolle som et ansvarsmuseum for denne arven. Museet har imidlertid ikke fått noen økning i sine økonomiske rammer som setter det i stand til å oppfylle denne funksjonen tilfredsstillende. Museet har heller ikke fått midler til å bygge opp en konserveringstjeneste. En slik funksjon må dessuten bygges opp eksternt, som følge av de bygningsmessige begrensinger som ligger i museets nåværende plassering. Museet slik det nå fremstår vil i stor grad måtte konsentrere seg om formidlingen av det fotografiske bildet i form av utstillinger og publikasjoner.

Gjennom Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum, har fotografien fått sitt institusjonelle ankerfeste i Norge. Vi håper på å bli et museum som ivaretar ulike interesser og ulike aspekter av fotografien som helhet. Vi er interessert i innspill utenfra. Men – det er et stort men – ressursene er knappe. Ressursene er ekstra knappe fordi institusjonen selv har måttet betale for en del av utbyggingen av museet. Det har som konsekvens at man de nærmeste årene i realitet får avkortet sin statlige bevilgning med en million kroner i året, for å tilbakebetale den forskuttering av utbyggingen av galleriene, som Forsvarsdepartementet har dekket. Dersom Kulturdepartementet ikke påtar seg denne merkostnaden ved å heve rammebevilgningen til museets drift, vil museet de nærmeste årene ikke ha midler til å følge opp innkjøpsiden av sin virksomheten og heller ikke være i stand til å bemanne institusjonen med et mannskap som kan dekke det brede mandat institusjonen er gitt av Stortinget.

Program for åpningsdagen finnes på museets hjemmeside.


 -
 -

mer info Mer info:
Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu