En visuell reise i indre landskap.

Fotografene Gro Jarto og Morten Krogvold stiller ut med de malerne Håkon Bleken og Tone Dietrichson i Oslo Rådhus frem til 1.September.

På hver sin måte har de latt seg påvirke av Ibsen. Dette danner grunnlaget for utstillingen. Maleren Håkon Bleken har arbeidet med Hedda Gabler, og maleren Tone Dietrichson stiller med malerier inspirert av Vildanden.

Fotograf Gro Jarto har reist i Ibsens fotspor med en dokumentarisk fotoserie som resultat. Fotograf Morten Krogvold har tatt for seg Ibsens kvinneskikkelser.

<h3> Markant endring av Krogovld </h3>
Det som fatter umiddelbar interesse er fotograf Morten Krogvolds nye bilder. Fotografen viser ikke fotografier i den stil som er hans gjenkjennbare signatur. Dette oppleves som et stilbrudd. Han bryter med sine egne normer, men hvorfor gjør han det?

Vi ser fotografier og kollager hvor han har påført ”blekk og syre”, slik det står til beskrivelsen som ledsager det enkelte bilde. Vi ser fotografier påført en overflate som til tider virker dekorativ, men effektene skaper distanse til Ibsens kvinneskikkelser.

I tolkningen ”Fruen fra havet” ser vi en kvinneskikkelse fotografert på et svaberg. Er dette motivet for opplagt slik at Krogvolds nye teknikker må påføres for å skape en ny tolkning? Hedda Gabler viser et kvinneportrett hvor rødfargen og skrapene i bildets overfalte er med på å overforklare Hedda Gablers død.

Han bruker det naturlige gjenkjennbare motiv fra sitt fotografiske arkiv. Fargene som er påført er flatt gjengitt. Originalen har blitt avfotografert og forstørret til det format som stilles ut, 112 x112 cm.

<h3>
Er hans fotografier bearbeidet slik at de oppleves spennende og nyskapende?
Kan det hele minne om hastverk ved å ty til lettvinte løsninger i mangel av noe annet? </h3>