Overalt hvor vi ferdes, dukker de opp. De smiler mot oss, ser på oss, de stirrer, skriker. Tvinger vår oppmerksomhet til seg. Deres smil er påtatt, deres holdning er tilgjordt. De er vakre, uten rynker eller arr. De er ikke for tykke, ikke for tynne (nesten). Akkurat passe. Helt perfekte. Alle skavanker er fjernet, retusjert. Slik skal verden se ut. Perfekt og plettfri. Dette er statistene, posørene, ikonene. Vi finner dem overalt, i aviser, blader og på plakater"
Dette er en del av vår hverdag, vår kommersielle hverdag, slik jeg oppfatter den. Dette er en hverdag jeg ønsker å ta tak i og gi en komentar til. Med utgangspunkt i denne billedverdnen, som ikke rommer avvikerne vil jeg bl.a. prøve å gi aviket sin plass tilbake, fremelske mangfoldet, ødelegge konformiteten, skrape hardt i lakken. Jeg vil bruke disse statistene og posørene, klippe dem fra hverandre og lime dem sammen igjen, for å skape nye sammenstillinger, nye fortellinger. Forholdet mellom hvem vi ønsker å være og hvem vi egentlig er stemmer ikke alltid, kanskje snarere sjeldent overens. Det finnes her en dissonas, en fremmedgjøring av det medmennesklige, med fokus på det materielle.