Twilight i Victoria & Albert Museum, London

I disse dager slår Victoria & Albert Museum (V&A) på stortromma med temautstillingen, Twilight: Photography in the Magic Hour. Den skal henge frem til 17. desember, så om noen allikevel skal gjøre juleshoppingen sin på Harrods er det ikke langt bort til utstillingen, og den er vel verdt en titt. V&A kan skilte med store navn som Gregory Crewdson, Robert Adams og Philip-Lorca diCorcia blant flere.

<B>Helhetlig utstilling</B>
Utstillingen i seg selv er et lite kunstverk. Veggene er kledd i tynne gardiner og lyssatt i blått fra gulvet. Hver fotograf har fått sitt eget avlukke og rommet i sin helhet er innhyllet i simulert skumringslys. Denne tiden på døgnet hvor øynene mister herredømmet. Lyset forsvinner og de andre sansene slipper til og gir fantasien en ekstra puff i ryggen, og fantasien får fritt spillerom i Gregory Crewdsons bilder som henger først i utstillingen. Det er en god plassering, for med hans spektakulære verden er man nødt til å konsentrere seg om bildene og lar for en stund kuratering være kuratering.

<B>Forsteder</B>
Hans forsteder er som tatt ut fra en Amerikansk science fiction film med tilsvarende budsjetter som formatet på bildene hans. Og han legger ikke skjul på at dette er en av hans inspirasjonskilder. Under et symposium lørdag 25. november brukte han ”Nærkontakt av tredje grad” av Steven Spielberg, som bevisførsel i sitt forsvar av eget kunstnerskap. Han beskrev sin egen praksis som; et produkt av at han har et brennende behov for å skape. Noe amatører og profesjonelle sikkert kan si seg enige i.

<B>Varierte tolkninger</B>
Utstillingen har en stor spennvidde, fra Crewdsons filmatiske bilder til Boris Mikhailovs blå monokrome sosialrealisme fra Ukraina. Franske Chrystel Lebas stiller ut panoramabilder fra skogslandskap. Bildene hennes har timeslange eksponeringer som vrir på vår oppfattning om å fryse en liten del av et sekund. Hun samler hele skumringen og viser den i sin helhet i et bilde.

En personlig favoritt er Ori Gersht, født i Tel Aviv. Med serien Rear Window, har han fotografert Londons himmel fra samme vindu gjentatte ganger over en periode på to år. Himmelen skifter farge alt etter hvor mye og hvilken type forurensning den er utsatt for. Noe som for oss i teorien virker skremmende, forurensning og astrale ukjente partikler, kan i bilder bli ubeskrivelig vakkert.

Avslutningsvis som inspirasjon og husmors visdom; en liten anekdote Crewdson fortalte under det tidligere nevnte symposiet. Han hadde inngått et samarbeid med en heisekraneier for å komme høyt nok opp til ønsket perspektiv. Mens prosjektet pågikk fikk han et innfall idet han så en bestemt bakgård, at han i den ville lage en stor perfekt sirkel av jord. Huseieren var ikke hjemme så han forfattet en lapp som beskrev kort hvem han var og hva han ønsket å gjøre, og hengte den på døren. Han kom hjem en ettermiddag og så han hadde en beskjed lagret på telefonsvareren. Det var en kvinnestemme som sa det som kom til å bli Crewdsons valgspråk: ”Do what you gotta do.”