Richard Avedon på Louisiana

Utstillingen viser over 200 verk kronologisk, fra 1946 frem til hans siste arbeider i 2004. Fra portretter av kjente kunstnere og skuespillere, til det annerkjente serie prosjektet av den uglamorøse midwest-amerikaner. I tillegg til denne enorme mengden fotografier vises også den 87 minutter lange dokumentarfilmen “Richard Avedon, Mørke og lys”. I filmen møter vi Richard Avedon og vi får også se klipp fra intervjuer med flere modeller, skuespillere, og kritikere. Filmen har visning hver dag under hele museets åpningstider.

Tidlig karriere
Richard Avedon ble født inn i en jødisk-russisk familie i New York i 1923. Avedon studerte fotografi i den amerikanske handels marinen i årene 1942-44, hvor han tok bilder for id kort.

Hans første modell var visstnok komponisten Sergey Rachmaninoff, som bodde i samme bygård som Avedon sine besteforeldre. Han begynte å jobbe som reklamefotograf for et varehus i 1944, men ble kjapt oppdaget av Alexey Brodovitch. Brodovitch jobbet som art director i motebladet Harper's Bazaar, og var dyktig til å finne nye, unge talenter.

Allerede i 1946 hadde Avedon sitt eget studio hvor han tok bilder for flere magasiner, blant annet Vouge og Life, og det tok ikke lang tid før han fikk rollen som sjefs fotograf for Harper's Bazaar. Mye av det som var banebrytende for Avedon sin fotografiske stil, var hans brudd med det tradisjonelle motefotografiet hvor modellene poserte følelsesløst og tilsynelatende uanfektet av kameraets tilstedværelse. Avedon valgte å viste sine modeller leende, smilende og ofte i bevegelse.

Avedon på Louisiana
I mengden av store og små fotografier er det noen som skiller seg ut. Rent bortsett fra de enkelte berømte fotografiene som feks “Dovima with Elephants” fra 1955, er det noen som treffer mere enn andre. Med en så stor mengde fotografier, og hvor alle enkeltvis fremstår som virkelig gode arbeider, vil jeg tro det blir desto større grad av personlig erfaring og oppfatning som spiller inn på valget av hvilke verk som peker seg ut.

Det første bildet som for undertegnede står frem i mengden, er en portrett serie på tre bilder av komponisten Igor Stravinsky. Bildene er tatt i New York 2. november 1969, og alle tre viser narbilde av Stravinsky sitt ansikt forfra. I det første bildet fra venstre har han blikket vendt ned, i det neste ser han tilsynelatende rett i kameraet. I det siste bildet i serien ser han rett på oss, og vi blir med ett klar over at han i det forrige bildet fortsatt hadde blikket vendt ned. Det blir et sterkt portrett med kun den lille men så sterke forskjellen i blikkets retning.

En annen billedserie som gjør inntrykk, er portrettene Richard Avedon har tatt av sin aldrende far. Serien viser syv fotografier, og de er tatt over en periode på syv år. Serien bærer farens navn som tittel, Jacob Israel Avedon, Sarasota, Florida 1969-1973.

Det er så mange bilder det er verdt å nevne og trekke frem, og bortsett fra den fantastiske serien av 16 fotografier tittelert “In the American West”, vil jeg trekke frem et siste bilde.

Fotografiet, tatt 15 oktober 1963, viser elleve kvinner som innehar posisjonene som generaler i Daughters of the American Revolution. DAR er en avstammings basert medlemskaps organisasjon for kvinner som er dedikert til å fremme vern av historie, skolering, og patroitisme. De er alle ikledd sin fineste kjole, med ordensbåndene pent trukket skrått over brystet. Det iøyenfallende med dette gruppebildet, er at det ser ut som om det er tatt rett før de skal innta korrekt posisjon for et gruppebilde. Resultatet blir at noen står foran andre, alle ser forskjellige retninger, og kvinnen i bildets senter viser ryggen til kameraet. Det at disse kvinnene i denne tunge og prestisjefyllte organisasjonen blir portrettert av en annerkjent fotograf på denne måten, gir det hele et rart og sterkt løft.

Utstillingen på verdenstourné
Fortvil ikke om turen til København ikke ble noe av dette året heller, for utstillingen skal nemlig på verdenstourné. Først til FORMA i Milano, deretter Jeu de paume i Paris, Martin-Gropius-Bau i Berlin, Foam Fotografiemuseum Amsterdam og til slutt ender den på SFMOMA i San Francisco. Så da er det bare å legge neste års storby ferie til en av disse destinasjonene. Og husk å sjekk på forhånd når den skal dukke opp de forskjellige stedene, for dét vet ikke jeg.

Iselin Linstad Hauge

http://louisiana.dk/