Preus på Preus

Leif Preus (f. 1928) er mest kjent som forretningsmann og gründer av Preus Foto A/S og som samler og grunnlegger av Preus Fotomuseum som i 1994 ble kjøpt av staten. Hans samling danner grunnstammen til Preus museum i dag.

Men ved siden av dette har også Leif Preus vært en selvlært fotograf. I forbindelse med hans 80-års jubileum har derfor Preus museum valgt å presentere fotografen Leif Preus. I en omfattende retrospektiv utstilling vil hans virksomhet som både omfatter oppdragsfotografi, dokumentasjon, portretter og kunstnerisk fotografi bli presentert.

Leif Preus er kjent for å like og ha full regi, men denne gangen har han overlatt det meste til Preus museum og kurator Hanne Holm-Johnsen. Hun synes det er en fryd å jobbe med Preus, som tidligere har vært hennes sjef. Preus synes det er godt å ikke ha styringen. Det lærte han i sin tid i Marinen, forteller han i en samtale på Preus museum.

På en visning på Preus museum guider Leif Preus pressen gjennom hele utstillingen. Han er engasjert og viser flere sider av seg selv, blant annet lokalhistorikeren og marinemannen. Fotografiene spenner fra dokumentasjon av marineøvelser på 1950-tallet til vare og nærgående naturstudier tatt i det siste året. Utstillingen viser tydelig hvilket spenn Leif Preus representerer som fotograf. Både hans bildeserie som dokumenterer arbeiderne som forlater sin arbeidsplass ved Horten Verft i 1964-67 og portrettene av Lille Grete, Kjell Sten Tollefsen og Morten Krogvold bl.a. viser hans undersøkende blikk og evne til god komposisjon.

I utstillingens pressemelding skriver Preus museum at Leif Preus fotografi er klassisk. Det hører hjemme i en tradisjon som er straight, subjektiv og saklig. Historisk kan man finne forbilder innenfor tysk Ny saklighet representert hos blant annet Albert Renger-Patzsch (1897-1966), som også var viktig påvirkning for Preus’ svenske samtidige generasjon representert ved K. W. Gullers (1916-98) og Lennart Nilsson (f. 1922). Samtidig har Leif Preus’ fotografi en klar tilknytning til bevisst bildekomposisjon slik det har vært for vane i norske kameraklubber. Til en viss grad kan en si at dette handler om en modernisering av det maleriske formspråket innen fotografiet som var ledende omkring 1900. Ved å gå vekk fra det uskarpe, men beholde kompositoriske grep som bruk av gyldene snitt, lys og toneomfang får fotografiene en egen kvalitet som likevel støtter seg på malertradisjonen og gir fotografier som ikke har snapshot karakter.

Utstillingen kan sees fra 13. april til 18. mai og følges også av en katalog.